Live går videre, alltid…
Det er nå 10 dager siden min far døde… Den første uka var skikkelig hard og tung. Mange tanker og minner som dukka opp til alle døgnes tider. Søvn ble det også lite av… Men livet går videre.
Nå i helga var jeg hjemme i hjembyen for å gravlegge pappa. Sermonien var skikkelig fin, og det dukket opp flere enn jeg hadde regnet med. Godt å se at pappa var godt likt av mange, og at han hadde mange rundt seg. Selv personer jeg ikke visste om… En ting som var veldig spesiell for meg var å bære kista hans. Det å vite at inne i den hvite kisten, lå den tomme kroppen til faren min. Tårene rant da…
Men siden vi, Nymph og jeg, har kommet hjem har ting begynt å bli bedre. Det kommer av og til fremdeles, hovedsaklig når jeg er alene. Men de hverdagslige tingene må fremdeles gjøres. Og jeg merker jeg blir bedre og bedre til det. Det å kommentere ymse ting på facebook, skrive innlegg her på bloggen og faktisk sitte ute i stua og le med Mofu er ting mange tar for gitt. Jeg synes det er litt rart at jeg er tilbake, eller begynner å komme, i de mønstrene. Det og kunne varte opp min kjære Nymph igjen, som har vært helt fantastisk i all støtten hun har gitt meg. Selv om det var hennes første uke i en ny lederstilling har hun flere ganger sittet opp med meg langt på natt, bare for å holde rundt meg mens tårene triller nedover på mine kinn.
Nå prøver jeg å se fremover, på fremtiden. Jeg går videre, uten min pappa. Jeg kommer helt sikkert å sørge over tapet manfoldige ganger i fremtiden, men jeg må allikevel gå videre. Nymph sier jeg er sterk, noe alle mine andre venner sier også. At jeg takler det veldig riktig og på en god måte. Jeg selv er ikke så sikker, men jeg vet at tiden vil aldri stoppe. Den vil alltid fortsette å gå. Og det sies at tid er det beste mot mental smerte…
av 27 lesere
Å oppleve at foreldre dør er en trist del av livet, men også en erkjennelse om at vi ikke er udødelige noen av oss. De fleste av oss opplever det som du gjør nå og det er vemodig. Samtidig som vi – på tross av de vi har rundt oss – føler vi oss alene. Våre foreldre elsker oss uansett fordi vi er av deres eget blod og familie – de slår ikke hånden av oss, men vil oss bare godt. En viktig del av familien blir borte og det er rart. Du vil nok stoppe opp mange ganger i livet ditt og ønske at din far hadde fått oppleve det som skjer i ditt liv.
Jeg ønsker deg alt godt og vær glad du hadde et godt forhold til din far – det gjør det litt lettere. Og husk du kan snakke med han inni deg…..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
*kremt*
Nå skal ikke jeg spolere hele kommentaren din, men hadde faktisk ikke sett på pappa på litt over to år når han døde… Så og si at jeg hadde et godt forhold til han er å dra det veldig langt…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Off, jeg får skikkelig vondt i meg når jeg hører om slikt.
En veldig nær kompis av meg opplevde at faren sin døde for litt over et år siden, sånn helt ute av det blå mens han var på hundekjøring alene. Hjertet hans hadde plutselig bare stoppa, langt unna folk. Det var helt forferdelig, ingen av oss visste hva vi skulle si eller gjøre. Så vi fortsatte bare som normalt, men forsiktige på hva vi sa som kunne gjøre vondt verre. Akkurat det hjalp ham veldig mye. Spesielt det at han bodde på andre siden av landet, slik at alt var mye verre mens han var hjemme hos familien. Og litt lettere når han var sammen med oss. Men jeg har merka at han har skifta prioriteringer. Han fokuserer ikke like mye på studiene lenger, men på dans og ski og det som generelt er morsomt å gjøre. Han gjør det han har lyst til med andre ord! Han tenker vel at man må leve livet mens man har det. Noe som jo i og for seg er helt rett.
Sender over en god klem, og ser at det er bra det hjelper å være sammen med folk!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jeg er her for deg uansett gutten min
Som du selv sa engang, det er faktisk bare en jobb når alt kommer til alt! Jeg synes du har kommet deg gjennom det på en god måte, selv om det selvsagt har vært tungt og det virker som du er på vei tilbake til å bli deg selv igjen 
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Dette var et veldig fint innlegg.
Det høres ut som om du er inne i en sunn sørgeprosess. Det føles forferdelig tungt til tider, men det er også deilig å få sørge ordentlig.
Og jeg kan love deg, det blir bedre med tiden!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hver gang et menneske dør blir vi minnet på hvor flyktig livet vårt egentlig er og hvor skjøre vi mennesker egentlig er.At din fars død vekker følelser i deg viser bare at du er menneske.Du har klart deg alene ganske lenge,så jeg tviler ikke det spor på at du er ganske sterk psykisk.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Det høres ut som du har fått tatt farvel på en fin måte, og det høres ut som du har god støtte i din flotte Nymph. Det er bra. God helg til deg.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende