Dagen derpå
av Mr_Nova Lagret under: 1 on januar 23rd, 2009”Avdelingsmøte er snart over, så jeg kommer snart til deg”. Jeg sender meldinger med en venninne. I kveld skal det feires, undertegnende har bursdag. Og planen er at jeg skal møte venninnen min og være litt med folkene hun skal feste med før jeg går hjem ikke så alt for seint. Jeg skal tross alt på jobb dagen etterpå, så jeg må ta det med ro.
Men, det er ikke alltid like lett å ta det med ro når samtlige personer rundt deg gir deg øl etter øl og drikke konkurranse starter. Jaja, det gjør jo ikke noe tenker jeg for meg selv. Jeg kan jo fremdeles gå hjem tidlig. Og før jeg vet ordet av det står jeg på et dansegulv på et utsted jeg ikke visste eksisterte. Jeg mener selv at jeg kjenner ganske godt til utsteder i Oslo, men får en overraskelse her og der.
Kvelden i seg selv var bra selv om bursdagsgaven til meg selv, forsvant i en taxi. Vi skulle egentlig på nach med på grunn av at vi var såpass mange ble hun med i den første taxien hvor det ikke var plass til meg. Idet taxien forsvinner ut av synet slår endelig fornuften inn. Med bestemte bein trasker jeg gjennom sentrum og kommer meg endelig hjem. Av alle ting, så slenger jeg stekepanna på komfyren og lager mat og henger opp en klessvask samtidig.
Når jeg endelig setter meg ned med maten viser klokka 03:40. Det er 3 timer til jeg må stå opp for å gjøre meg klar til jobb. Og nøyaktig 3 timer og 30 minutter senere våkner jeg opp og har straks veldig dårlig tid. Mot alle odds kommer jeg med senket hode tidsnok til jobben, og med klare tegn om at gårsdagen sitter litt i kroppen. Spørsmålene kommer fra kollegaer hvor de etterpå ler litt av meg, noen jeg skjønner veldig godt.
Nattesøvnen ble alt for kort så på et tidspunkt legger jeg med ned på pulten min litt, i et forsøk på og få hode til å dunke mindre. Og da skjer det, jeg sovner i om lag 5 sekunder før telefonen ringer og vekker meg. Okay, lesson learned: Ikke legg deg ned på pulten. Jeg trenger hjelp og henter meg en kopp kaffe, en drink jeg vanligvis holder meg unna. Jeg vet ikke hva det er men jeg begynner å skjelve som et aspeløv hver gang jeg drikker kaffe. Så en ubehagelig følelse er nå forsterket gjennom en annen, men mer våken er jeg i det minste.
Så langt har jeg hatt flere tilfeller hvor jeg ikke helt henger med i samtalen med kunder, men jeg klarer alltid redde meg inn. Et par timer gjenstår får jeg skal hjem og dø på sofaen. Bare tanken på at jeg skal være med på fest i kveld gjør meg sliten.


